Dette bildet kan jeg se lenge på , og nyte det. Og jeg jeg kan slett ikke forklare hvorfor. Vet ikke annet enn å si at dette er råbra!

For meg virker det hele for i iscenesatt.
Tross to spennende hvite streker, fine røde kulører bak og mulig fotografisk sentrert godt det hvite gir det lite. (for meg)
Hva vil du si med bildet?

Mvh Øyvind

Takk for inspirerende tilbakemelding, Evelyn !

Øyvind: Hva er galt med at et fotografi er "iscenesatt" ... ?

Nei vi snakker om smak.
Ingenting er galt, ei heller min kommentar.

Smaken er subjektiv og det er ytringsfrihet i Norge. Hva dette er, har jeg ingen formening om. Tittelen er jo overflødig - det ser vi jo alle.
For meg ble dette en studie i utvikling av kamera, her representert med mobil fra 2016 og fullformatkamera med god optikk fra 2005 i ditt forrige med samme tittel. Jeg legger spesielt merke til lukkertiden, eksponeringsjustering, samt utviklingen av ISO. Jeg synes ditt bilde fra 2007 var best. Litt digresjon - kanskje ikke den beste bildekritikk.
Mvh Gunnar

Ble bra. dette! Liker slike "detaljer"! :)

Hei igjen, jeg visste jeg med en gang jeg hadde postet kommentaren, hva det var jeg fikk ut av bildet. Det røde føltes som livet, det fysiske livet, fullt av livskraft. Det horisontale streken føltes som symbol på vår tilhørighet til jorden og tyngdekraften, mens den vertikale streken ble for meg symbol på menneskets tilhørighet til den åndelige verden. Vi står oppreist, i motsetning til dyrene, og over oss er den åndelige verden som vi kommer fra og går til. Men mens vi lever skal vi likevel stå godt plantet med beina på jorden, Det hele ga meg en følelse av kraft, mot, styrke og håp. Og det alltså bare pga noen streker. Og da må jeg nevne at jeg er ingen kunstnyter eller kunstkjenner, ei heller dyktig fotograf. Men dette var hva jeg fikk ut av bildet ditt. Da tenker jeg at de hvite strekene er bra plassert. Kan hende er det noe man kan regne ut matematisk, hvor de skal stå i forhold til hverandre . Det hadde vært interessant å høre fra deg hva du selv tenkte rundt plasseringen av strekene. Min opplevelse av bildet er selvfølgelig preget av min opplevelse av livet, så andre får sikkert andre opplevelser. Men må slike bilder bare kommenteres for det tekniske? Kan det kommenteres for smak? Tolkninger er vel alltid med? Her kunne vært en veldig spennende diskusjon, og med så mange visninger er det ingen tvil om at bildet fanger interesse. Håper flere vil kommentere, for dette er for meg lærerikt. Og bildet fortjener litt flere kommentarer.

Dette har jeg faktisk mye mer sans for en ditt forrige.
Tenker også et mer rektangulært format ved å halvere lufta over de to hvite.

Roar

Takk for nye og fine kommentarer.

•••

Øyvind har rett: Vi snakker om «smak», selvsagt gjør vi det.

Men så er spørsmålet: Hva nærer smaken ? … og hvor kommer smaken fra ?

Akkurat det har Bob Dylan svart på i «Blowing in the wind» ….

•••

Gunnar peker på en annen mulig tilnærming:

Man kan grave frem teknisk informasjon og forsøke å trekke ut mening av opplysninger som ISO, kamera og lukkertider. I dette tilfellet er det

At utgangspunktet er fra iPhone 7 er bortimot irrelevant … og noe nær et blindspor for det ferdige resultatet.

•••

Svein deler min interesse for «detaljer», og her er det først og fremst teksturen i flaten som vekket min interesse.

•••

Evelyn sine refleksjoner er veldig spennende - og det på to måter:

1. Jeg får innblikk i at et superenkelt bilde kan utløse sterke emosjonelle tankeprosesser.

2. Jeg finner selv nye ting i bildet som jeg ikke hadde begynt å tenke over uten Evelyn sine refleksjoner.

Det opprinnelige fotografiet er (hovedsakelig) et koloristisk bakteppe og inspirerende springbrett for egne grep.

Det som vises her er (derfor) først og fremst en kompositorisk øvelse der tekstur, farge og kontrasterende felt er justert og bearbeidet - mens fotografiske spor av blender, lukker og ISO (i stor grad) er eliminert.

•••

Roar sitt forslag til beskjæring har jeg allerede vurdert - før bildet ble lagt ut.

Denne gangen kan «dynamisk balanse» kanskje beskrive det jeg prøver å oppnå. Dermed har valget falt ned på at øvre og nedre del er like store (ro/ balanse), dynamikken/ ubalansen tar de lyse feltene seg av.

Og jeg tenker på "the missing link".
Mvh Hans Richard