Morsomt ovnsrørportrett. Synes at hundebåndet bryter litt i denne komposisjonen.
Mvh Knut

Humoristiske hundebilder fra New Yorks gater er vel det Elliot Erwitt er mest kjent for - de klager aldri og ber ikke om kopier for å sitere Morten Krogvolds omtale av den humoristiske fotografen - kjekt at han besøkte lille Kristiansund - her ville jeg tatt steget fullt ut og valgt kategori "humor" til ære for den avdøde humoristen som ble 95 år ifølge Google.
Mvh Gunnar

Takker for finfine bildekritikker her på morgenkvisten. Ingen ting er bedre, kombinert med en kopp kaffe fra Kjeldsberg. Helt enig Knut at båndet kunne vært unngått, men fikk jo også lagd et poeng ut av båndtvangen. Er ganske oppdatert på fotografering, men at Erwitt hadde vært i Kristiansund, var nytt for meg Gunnar. Da ble jo dette bildet en oppfølger til det forrige publisert. Dachs-frøkna var litt hissig og tenkte på humor, men var redd for å støte noen, som måtte se bildet. Din argumentasjon setter imidlertid dette fint i perspektiv og kategorien er endret i beste Elliott Erwitt-stil. Med hilsen fra Øyvind

E.E. har jeg fulgt og beundra i flere tiår. Og alltid blitt fasinert hvordan han klarte å skildre og opphøye vanlige hverdagssituasjoner med en slik grad av snert, humor og ironi.
Bein og ovnsrøret minner bittelitt om den store kunstnerens etterlatenskaper. Men der stopper også sammenligningen. Der Elliot klarte å skape en helt unik og morsom fortelling faller nok ditt bilde gjennom og blir antageligvis kun en historie for de nærmeste involverte. Å bøye seg helt ned og knipsa fra bakkeplan kunne muligens vært en begynnelse som minnet litt om "beste E.E. - stil". Men så var det denne kombinasjonen da, dette vanskelige men akk så viktige og 'avgjørende øyeblikk'.
Beklager mine kvasse og iltre bjeff. Men det tåles vel på et forum som nå seiler sin egen sjø, langsomt inn i solnedgangen.

Ja nå er det da (chs) gs for at gå i Erwitts fotspor.
Berre ein liten hund. Ser bare humoren i dette med en innbakt god porsjon selvironi med fin snert fra fotografen.
Voff voff. Herlig!
Mvh Øyvind

Det var hyggelig Roar at du tok en tur innom og kommenterte dette tilfeldige knipset, som kanskje kan oppildne fotografene her inne til å gå ut og la seg inspirere av de gamle mestere. Har også et vinterbilde à la Ansel Adams, en av mine andre helter, men det gjemmer jeg til vinteren. Bittelitt er mer enn bra nok, da disse bildene er mer, for en illustrasjon å regne. Når det gjelder dine innsiktsfulle bildekommentarer er de hverken kvasse eller iltre, lyder kun som musikk i mine ører. Med hilsen fra Øyvind

Takker for fint ordspill, Øyvind og det er viktig med litt humor, når man fotograferer. En hund kan bety mye for enkelte, som Per Sivle skriver om og var litt i tvil om kategori, men fikk gode innspill, da alt og alle har krav på respekt. Selvironi kan være fine greier, dóg når den går på egen bekostning, men gjerne med et lite bidrag til fellesskapet. Med hilsen fra Øyvind med Hvoff

Hei
Interessant med fotografene du viser til
Litt av en merittliste denne karen har. Var inne på Google for å kikke litt
Inspirerende med slike innspill
Noe forfriskende og iderikt vil jeg si
Det er noe eget ved det å være om bord på et synkende skip! Vi vet skjebnen, og datoen for den totale kollaps
Enn så lenge spilles musikken (Titanic) Men den er slow i meget sakte tempo

Spennende å prøve og lære av kjente fotografer. Små barn lærer jo ved å kopiere oss voksne. Husker en bok jeg leste med intervjuer av de store fotografene og mantraet var å forenkle. En tok kun bilder med en 50-millimeter, intet annet. Ser at jeg skulle skrevet over her "i min beste Elliot Erwitt-stil", men sånn er det bare når man er i eufori, inntil man blir hentet ned på sitt rette nivå. Vi får bare nyte denne musikken, så lenge den varer, Jostein og så satser vi på mange gode dager med fotografering også etter 31.12! Takker for finfin kommentar med hilsen fra Øyvind